Informasjon om LDN for helsepersonell



Artikkelen er ment å være til hjelp for pasienter og helsepersonell for å gjøre dem i stand til å ta et informert valg om LDN-behandling. Den erstatter ikke behovet for klinisk involvering av lege eller annet kvalifisert helsepersonell.

Nettstedet henviser til avsnittet «Medical disclaimer» under Disclosures & Disclaimers for ytterligere opplysninger.

Verken LDN Research Trust eller nettstedet vil støtte pasienter som tilegner seg LDN uten resept.

Nettstedet har ingen økonomiske bindinger til verken legemiddelprodusenter, apotek eller LDN Research Trust, og har heller ingen annen form for kompensasjon fra noen av disse.


Informasjonen i denne artikkelen er basert på de siste oppdaterte retningslinjer og informasjon fra LDN Research Trust, og er oversatt og tilrettelagt til norsk av Terje Storm Unhjem, som er registrert frivillig representant for LDN Research Trust i Norge.

LDN Research Trust er en britiskregistrert veldedighetsorganisasjon, grunnlagt i 2004, med det primære formålet å fremme forskning om ulisensiert bruk av Naltrekson i lav dose, i behandling av flere tilstander og sykdommer.  Naltrekson i lav dose blir referert til som LDN (Lav Dose Naltrekson).


Naltrekson er ofte klassifisert som en opiatantagonist. Ved lave doser virker imidlertid Naltrekson å hemme visse betennelsesveier, som involverer TLR-reseptorer (Toll Like Receptors) .

Naltrekson’s tradisjonelle bruk er behandling av avhengighet til opiatmedisiner, som heroin eller morfin, eller til å behandle akutt overdose av disse opioidene.

Den daglige dosen med Naltrekson brukt til dette formålet er vanligvis mellom 50 mg (moderat dose Naltrekson) til 300 mg (høy dose Naltrekson). Tilsvarende nivåer av Naltrekson brukes til akutt dosering.

I USA er lavdose Naltrekson (LDN) brukt til behandling av autoimmune sykdommer siden 1985. Selv om LDN har blitt brukt i lave doser i mange år av pasienter med autoimmune lidelser, er forekomsten av signifikante innledende effekter av LDN, så vel som langsiktige bivirkninger av LDN, ikke blitt studert grundig.

En mye brukt LDN-doseringsprotokoll ble først utviklet på 1980-tallet av avdøde nevrolog, indremedisiner og psykiater, Dr. Bernard Bihari.

Hvordan fungerer Naltrekson

Siden 2016 har LDN oftest blitt brukt i behandling av kronisk utmattelse, multippel sklerose, CFS / ME, autoimmune skjoldbruskkjertelsykdommer og forskjellige kreftformer. Mange autoimmune sykdommer ser ut til å svare på LDN.

Dette er et bredt spekter av sykdommer. Noen klinikere kan ha vanskelig for å akseptere at et enkelt legemiddel kan ha en positiv effekt på en lang rekke patologier.

Imidlertid er LDN kjent for å være en kraftig antagonist mot (a) visse opioidreseptorer, så vel som (b) et bredt spekter av betennelsesformidlende TLR (Toll Like Receptors), (f.eks. TLR4, TLR7 / 8 /, TLR9).

Det er viktig å understreke at Naltrekson (virkestoffet i LDN) er produsert i en 50:50 blanding av to forskjellige kjemiske former (isomerer). Det har nylig blitt oppdaget at den ene kjemiske isomeren binder seg til immunceller, mens den andre kjemiske isomeren binder seg til opioidreseptorer.

Selv om de har den samme atomiske sammensetningen, har de to kjemiske isomerene av Naltrekson veldig forskjellige terapeutiske aktiviteter. 

LEVO (venstrehånds) versjonen av Naltrekson blokkerer opiatreseptorer. 

DEXTRO-versjonen (høyrehendt) blokkerer reseptorer på immunceller. Disse inkluderer TLR (Toll-Like Receptors), som er sterkt involvert i immunitet. LDN er en potent antagonist av TLR-4, så vel som en antagonist av TLR7 / 8 og TLR-9 (ref 10).

For klinikere som er interessert i å lese mer om farmakologien bak dette, er det en publisert ressurs tilgjengelig her:

https://www.ldnresearchtrust.org/ldn-book

Sammendrag av virkemåte

Levo-Naltrekson er en antagonist for opiat/endorfin reseptorene

  • Dette forårsaker økt frigjøring av endorfin
  • Økte endorfiner modulerer immunresponsen
  • Dette reduserer hastigheten til uønskede celler som vokser

Dextro-Naltrekson er en antagonist for minst èn, om ikke flere, immunceller

  • Antagoniserer “TLR”, og undertrykker derved cytokinmodulert immunsystem
  • Antagoniserer TLR-mediert produksjon av NF-kB – og reduserer derved betennelse, og potensielt nedregulerende onkogener 

Å ta Naltrekson i større doser på 50-300 mg ser ut til å negere den immunmodulerende effekten ved å overvelde opioidreseptorene. Naltreksondosen må være i området 0,5 mg, og vanligvis maksimeres fordelene ved 4,5 mg i klinisk erfaring.

Imidlertid opplever noen individer positive kliniske effekter ved lavere doser, og andre i høyere doser enn 4,5 mg. For ytterligere doseringsinformasjon henvises til Doseringsinformasjon LDN.

Bivirkninger

Få pasienter som starter LDN, opplever alvorlige bivirkninger.

a) Som nevnt tidligere, kan symptomer forverres. Ved multippel sklerose (MS) kan dette gi seg utslag i økt utmattethet, eller økt spastisitet. Ved CFS/ME kan dette forårsake utbrudd av tilsynelatende influensalignende symptomer.

LDN kan forårsake søvnforstyrrelser hvis det tas på kveld/natt – dette er mest sannsynlig på grunn av økningen i endorfinfrigjøring. Disse forstyrrelsene kan ta form av livlige drømmer eller søvnløshet.

b) I forskjellige studier (og anekdotiske tilfeller) har antallet T-lymfocytter vist seg å øke dramatisk når en pasient begynner på LDN. Dette kan forklare noen av fordelene pasienter opplever når de behandles for en autoimmun sykdom, eller kreft. Dette er ikke direkte bevist ved multippel sklerose.

c) Klinisk erfaring viser at i mindre enn ti prosent av de behandlede tilfellene, kan økte introduksjonssymptomer være mer alvorlige eller mer langvarige enn vanlig, og noen ganger vare i flere uker. En sjelden gang kan symptomene vedvare i 2-3 måneder før riktig gunstig respons oppnås. 

Hvis bivirkninger er plagsomme, er det anbefalt å redusere dosen med 50% i 7 dager, før den økes igjen.

Svært sjelden opplever noen pasienter gastrointestinale bivirkninger, for eksempel kvalme og eller forstoppelse / diaré. Årsaken til dette er foreløpig ukjent. Bivirkningene kan skyldes tilstedeværelsen av et stort antall delta-opiatreseptorer i tarmen.

Pasienter som opplever GI-bivirkninger kan forsøke å løse opp LDN i vann før inntak, og derved overføre LDN direkte inn i blodomløpet – og unngå GI-kanalen.

Typer LDN

I Norge finnes LDN kun i tablettform (3 mg). Et alternativ til LDN-tabletter er å foreskrive normaldose naltreksonpreparater på registreringsfritak. 

Pasienten må da selv løse opp tablettene i vann og dosere ved hjelp av sprøyte. Dette er også et alternativ for pasienter med svelgevansker, eller som ikke opplever noen fordeler ved inntak av tabletter. Flytende formuleringer absorberes direkte gjennom munnslimhinnen.

Dette muliggjør raskere opptak og kan redusere GI-bivirkninger. Flytende LDN oppløsning gir også ytterligere muligheter for mer spesifikk dosering enn hva tilfellet er med tabletter. 

Preparatet Naltrekson Vitaflo (50 mg) har markedsføringstillatelse i Sverige, og resept på dette fra norsk lege vil kunne ekspederes på svenske apoteker. 

Av informasjonshensyn vil vi likevel presentere de ulike formene av LDN som finnes forøvrig;

a) Flytende 

Oral flytende formulering ved 1 mg / 1 ml er den mest brukte typen LDN. Den inntas daglig og doseres ved hjelp av en oral sprøyte. Den inneholder ikke veldig høye mengder laktose eller noe annet hjelpestoff som er kjent for å forårsake overfølsomhet. Basen ligner på barns hostesirup – den er ganske smakfull. Fordi det er så få konserveringsmidler, bør den oppbevares i kjøleskapet.

b) Kapsler/tabletter 

For pasienter hvor væske vil være upraktisk, er det kapsler/tabletter tilgjengelig i styrke på 3 mg og 4,5 mg. Disse har opptil 12 måneders stabilitetsdata og kan lagres hvor som helst. De inneholder ikke laktosefyllstoff og er øyeblikkelig frigitt. Andre styrker er tilgjengelige fra forskjellige produsenter – men disse er produsert etter behov. 

c)  Sublinguale dråper 

Sublingualdråper er designet for pasienter som har problemer med oral medisinering, eller for personer som ønsker den raskeste mulige tilførselen av medisinen i blodomløpet. Et antall dråper plasseres under tungen fra en dropperflaske og dosen økes og reduseres med antall dråper som tas. Det er veldig få hjelpestoffer i dette produktet; bare en spormengde laktose, og en liten mengde glyserol.

d)  Krem 

LDN krem i 0,5 mg / ml er tilgjengelig for påføring på huden. Dette er nyttig for barn, eller for pasienter som er allergiske mot fargestoffer eller andre hjelpestoffer, i forskjellige formuleringer av LDN. LDN krem er dyrere enn oral LDN, og en krem varer vanligvis bare 28 dager.

Toksisitet

Naltrekson, i fulle doser på 50-300 mg, har vist seg å forbigående øke  leverenzymer. Pasienter som får forskrevet Naltrekson for avhengighet, må utføre leverfunksjonstester før behandlingen starter.

Dette er ikke nødvendig med LDN – da dosen er mye mindre. Pasienter med avansert leversvikt bør imidlertid konsultere allmennlegen før de vurderer behandling med LDN.

Pasienter med nyre- eller leversvikt bør først starte behandlingen etter en konsultasjon med egen fastlege eller spesialist, og bør overvåkes i løpet av oppstartperioden av behandling.

Det er normalt at personer med dårlig nyre- eller leverfunksjon opplever en forbigående forhøyning – men dette løser seg vanligvis etter noen uker.

Kontraindikasjoner og spesielle forholdsregler

a) LDN er kompatibel med de fleste andre behandlingsformer. LDN samhandler ikke direkte med steroider. Imidlertid kan LDN negere effekten av opiatbaserte smertestillende. Pasienter bør gi legen sin full medisinhistorie før de starter behandlingen.

b) Pasienter som tar flere medisiner og/eller urtemedisiner – spesielt de med kreft eller avansert sykdom, bør ta nøye råd fra en kvalifisert lege eller farmasøyt før de starter LDN.

Viktige kliniske studier

a) Lav dose Naltrekson (LDN) har vært gjenstand for mye debatt, men faktisk veldig få kliniske studier. Dr. Ian Zagon fra Penn State University har studert LDN i over 20 år og gjennomført mange prekliniske studier som undersøkte LDN i kreft og i dyremodellen til MS (1,2). Han har også vært involvert i to kliniske studier av Crohns sykdom sammen med sin kollega, Dr. Jill Smith, fra Penn State.

Disse to forskerne har vist en betydelig forbedring i symptomer og i tarmslimhinnens utseende med LDN-behandling (3,4). I RCT var det dobbelt så sannsynlig at LDN-pasienter hadde en 70-punkts nedgang i Crohn’s Disease Activity Index. 78% av LDN-gruppen oppnådde endoskopisk respons sammenlignet med 28% med placebo.

b) Dr. Jarred Younger fra Stanford University har studert LDN ved behandling av Fibromyalgi, først i en liten pilotstudie, og nylig i en ennå ikke publisert randomisert kontrollert studie. Pilotstudien viste signifikant bedring i symptomer på smerte hos disse pasientene (5).

c) Multippel sklerose (MS) er et av områdene der LDN har blitt brukt hyppigst. Det er tre publiserte studier, en i primær progressiv MS (6) og to om livskvalitet (7,8). Resultatene fra to studier var positive med forbedret livskvalitet i en og redusert spasme i PPMS-studien. Den tredje viste ingen signifikant forskjell mellom behandlingsgruppen og placebogrupper, men fant at behandlingen var trygg.

En gjennomgang av tilgjengelige studier på LDN og MS ble publisert i 2009 (9). Alle studier har bekreftet sikkerheten til stoffet, og det er nok positive bevis for å fortjene større utredning.

Nøkkelhenvisninger

1. Rahn KA, McLaughlin PJ, Zagon IS. Prevention and diminished expression of experimental autoimmune encephalomyelitis by low dose naltrexone (LDN) or opioid growth factor (OGF) for an extended period: Therapeutic implications for multiple sclerosis. Brain Res. 2011 Mar 24;1381:243-53. Epub 2011 Jan 20. 

2. Donahue RN, McLaughlin PJ,Zagon IS The opioid growth factor (OGF) and low dose naltrexone (LDN) suppress human ovarian cancer progression in mice. Gynecol Oncol. 2011 Aug;122(2):382-8. Epub 2011 Apr 30. 

3. Smith JP, Stock H, Bingaman S, Mauger D, Rogosnitzky M, Zagon IS Low-dose naltrexone therapy improves active Crohn’s disease. Am J Gastroenterol. 2007 Apr;102(4):820-8. Epub 2007 Jan 11. 

4. Smith JP, Bingaman SI, Ruggiero F, Mauger DT, Mukherjee A, McGovern CO, Zagon IS. Therapy with the opioid antagonist naltrexone promotes mucosal healing in active Crohn’s disease: a randomized placebo-controlled trial.Dig Dis Sci. 2011 Jul;56(7):2088-97. Epub 2011 Mar 8. 

5. Younger J, Mackey S. Fibromyalgia symptoms are reduced by low-dose naltrexone: a pilot study. Pain Med. 2009 May-Jun;10(4):663-72. Epub 2009 Apr 22. 

6. Gironi M, Martinelli-Boneschi F, Sacerdote P, Solaro C, Zaffaroni M, Cavarretta R, Moiola L, Bucello S, Radaelli M, Pilato V, Rodegher M, Cursi M, Franchi S, Martinelli V, Nemni R, Comi G, Martino G. A pilot trial of low-dose naltrexone in primary progressive multiple sclerosis. Mult Scler. 2008 Sep;14(8):1076-83. 

7. Cree BA, Kornyeyeva E, Goodin DS Pilot trial of low-dose naltrexone and quality of life in multiple sclerosis. Ann Neurol. 2010 Aug;68(2):145-50. 

8. Sharafaddinzadeh N, Moghtaderi A, Kashipazha D, Majdinasab N, Shalbafan B. The effect of low-dose naltrexone on quality of life of patients with multiple sclerosis: a randomized placebo-controlled trial. Mult Scler. 2010 Aug;16(8):964-9. Epub 2010 Jun. 

9. Gilhooly TC Low-dose naltrexone as a treatment for multiple sclerosis British Journal of Neuroscience Nursing, Vol. 5, Iss. 11, 13 Nov 2009, pp 494.

10.  Cant R, Dalgleish AG, Allen RL. Naltrexone inhibits IL-6 and TNF-alpha production in human immune cell subsets following stimulation with ligands for intracellular Toll-Like receptors.  Front Immunol. 2017 July; 8:809.  

Mer informasjon?

På www.ldnresearchtrust.org/conditions ligger det intervjuer, presentasjoner og forskningsmateriale som dekker en rekke av tilstandene på listen. 


Artikkelen er basert på informasjon fra LDN Research Trust’ brosjyre «Doseringsinformasjon til helsepersonell», utarbeidet av Dr. Sarah Zielsdorf og hennes team ved “Motivated Medicine”, oversatt og tilrettelagt til norsk av Terje Storm Unhjem.


©2019-2020 LDN Research Trust/Terje Storm Unhjem