Doseringsinformasjon LDN

Artikkelen er ment å være til hjelp for pasienter og helsepersonell for å gjøre dem i stand til å ta et informert valg om LDN-behandling. Den erstatter ikke behovet for klinisk involvering av lege eller annet kvalifisert helsepersonell.

Nettstedet henviser til avsnittet «Medical disclaimer» under Disclosures & Disclaimers for ytterligere opplysninger.

Verken LDN Research Trust eller nettstedet vil støtte pasienter som tilegner seg LDN uten resept.

Nettstedet har ingen økonomiske bindinger til verken legemiddelprodusenter, apotek eller LDN Research Trust, og har heller ingen annen form for kompensasjon fra noen av disse.


Informasjonen i denne artikkelen er basert på de siste oppdaterte retningslinjer og informasjon fra LDN Research Trust, og er oversatt og tilrettelagt til norsk av Terje Storm Unhjem, som er registrert frivillig representant for LDN Research Trust i Norge.

LDN Research Trust er en britiskregistrert veldedighetsorganisasjon, grunnlagt i 2004, med det primære formålet å fremme forskning om ulisensiert bruk av Naltrekson i lav dose, i behandling av flere tilstander og sykdommer.  Naltrekson i lav dose blir referert til som LDN (Lav Dose Naltrekson).


Naltrekson doseringsnomenklatur
  • “Ultra Lav Dose”-  når den gis daglig i mikrogram dosering – doseres to ganger daglig
  • “Veldig Lav Dose” – når den daglige dosen er  mindre enn 0.1-0.5 mg
  • “Lav Dose” – når den daglige dosen er mindre enn,  eller lik, 4.5 mg
  • “Moderat Dose” – når den daglige dosen er mindre enn 25mg
  • “Høy Dose” – når den daglige dosen er lik, eller overstiger 50 mg

LDN (Lav Dose Naltrekson) 3 mg, dekkes pr i dag normalt ikke av folketrygdens blå resept, og det vil heller ikke ligge an til at den vil bli dekket av folketrygden så lenge det dreier seg om behandling utenfor godkjent indikasjon, med visse unntak. 

LDN foreskrives derfor som ordinær magistrell forskrivning på hvit resept som kan ekspederes på vanlig vis i apotek.

Pr i dag er det kun Kragerø Tablettproduksjon som produserer og leverer Lav Dose Naltrekson 3 mg til apotekene i Norge.  Et alternativ til LDN-tabletter er å foreskrive normaldose naltreksonpreparater (eks: Naltrekson Vitaflo (50 mg)) på registreringsfritak. 

Pasienten må da selv løse opp tablettene i vann og dosere ved hjelp av sprøyte. Dette er også et alternativ for pasienter med svelgevansker, eller som ikke opplever noen fordeler ved inntak av tabletter.

Flytende formuleringer, som sublinguale LDN-dråper, absorberes direkte gjennom munnslimhinnen. Dette muliggjør raskere opptak og kan redusere GI-bivirkninger.

Flytende LDN oppløsning gir også ytterligere muligheter for mer spesifikk dosering enn hva tilfellet er med tabletter. 

Preparatet Naltrekson Vitaflo (50 mg) har markedsføringstillatelse i Sverige, og resept på dette fra norsk lege vil kunne ekspederes på svenske apoteker. 

Fastleger som velger å avvise pasienters ønske om resept på naltrekson bør være oppmerksom på at det er mulig å skaffe seg naltrekson på annet vis. Det rapporteres om at pasienter bestiller LDN på internett, og det er eksempler på at naltrekson har blitt utlevert uten resept i utlandet.

Du bør ikke skaffe deg LDN via andre leverandører enn via resept fra legen og et godkjent apotek. LDN er et legemiddel som dessverre er utsatt for mye forfalskning over hele verden, og det er ikke trygt å kjøpe det fra nettsteder som er villige til å selge det til deg uten resept – det er sannsynligvis falskt og kan til og med være direkte farlig , og det er selvsagt ulovlig.

Det er derfor en klar oppfordring til leger og annet helsepersonell at de bidrar til trygg og overvåket bruk av også LDN.

Foreskrivningsregime

Autoimmune sykdommer; Begynn lavt og øk sakte: Start med ¼ tablett (0,75 mg) daglig i 14 dager. Deretter bør dosen økes jevnt med ¼ tablett ukentlig, til 4,5 mg eller høyest tolererte dose på eller over 3 mg. Optimal dosering varierer fra pasient til pasient, og kan godt være lavere enn 3 mg. 

Kreft: 1,5 mg daglig i 7 dager, økende med 1,5 mg ukentlig til pasienten får 4,5 mg i 7 dager sammenhengende. Når pasienten er stabil med en dose på 4,5 mg i 7 dager, start vekslende 3 dager på 3 dager av hvis tolerert.

Kroniske smerter: Start med ¼ tablett (0,75 mg) daglig i 14 dager. Deretter bør dosen økes jevnt med ¼ tablett ukentlig, til 4,5 mg eller høyest tolererte dose på eller over 3 mg. Optimal dosering varierer fra pasient til pasient, og kan godt være lavere enn 3 mg. 

Fertilitet/Graviditet: Begynn lavt og øk dosen sakte: 0,75 mg daglig i 14 dager og øk deretter med 1/4 tablett (0,75 mg) annenhver uke til 4,5 mg eller høyest tolererte dose ved eller over 3 mg.

Angst/Depresjon/PTSD/TBI: Begynn lavt og øk dosen sakte: 0,75 mg daglig i 14 dager og øk deretter med 1/4 tablett (0,75 mg) annenhver uke til 4,5 mg eller høyest tolererte dose ved eller over 3 mg.

Barn: Barn under 40 kg, 0,1 mg pr kg. Start på 0,1 mg, økende over en periode på 4 uker til beregnet dose.  Barn >40 kg—behandles som voksen. Hos barn må man være spesielt oppmerksom på at statusen som en ulisensiert medisin er godt kjent av familiemedlemmer.

Kjæledyr: Doser på opptil 15 mg daglig har blitt brukt hos hunder. Tid på dagen: Samme tid hver dag; dag eller natt er uten betydning.

Medisinsk kompabilitet

Biologisk: Kompatibel med, så lenge den er overvåket og stabil før LDN-initiering, Daclizumab (Zinbryta), Dimetylfumarat (Tecfidera), Fingolimod (Gilenya), Interferon beta-1a (Avonex, Rebif) Mitoxantrone (Novantrone), Natalizumab (Tysabri), Ocrevizab (Ocrelizab), Peginterferon beta-1a (Plegridy), Teriflunomide (Aubagio), Glatirameracetat (Copaxone, Glatopa), Interferon beta-1b (Betaseron, Extavia), Tetracykliner, Aminoglykosider. LDN bør brukes med forsiktighet sammen med all biologisk medisinering.   

Steroider: (Prednison / Methylpred) så lenge den daglige dosen er <20 mg ekvivalent prednisolon og ikke brukes som avstøtningsterapi ved organutskiftning. Dexametason i enhver dose så lenge det overvåkes av onkolog. 

Med mindre beskrevet eller advart mot, er alle andre reseptbelagte medisiner kompatible. Ved bruk av korttidsvirkende smertestillende som co-codamol / tramadol bør det være et 4-6 timers intervall før bruk av LDN. LDN bør brukes med forsiktighet dersom det brukes Ketamine. 

Pasienter som deltar på aktive kliniske studier og i Anti-TNF behandling er ikke kompatible. 

LDN er ikke kompatibel med morfinpreparater som MST, oxycontin, Dipipanone, Fentanyl eller tilsvarende, samt Anti-avvisende medisiner, Anti- Tumor Necrosis Factor (Anti-TNF), PD1-hemmere (Opdivo og Keytruda og alt i samme klasse). LDN er heller ikke kompatibel med vaksiner, inkludert kreftvaksiner, CAR-T og tilsvarende.

Inklusjonskriterier

Har pasienten en sykdom som er oppført på LDN Research Trust’ nettsted som behandles for øyeblikket, eller er sykdommen autoimmun av natur? Ingen blodprøver, LFT- eller nyrefunksjonstester er rutinemessig nødvendig på grunn av den lave dosen som er foreskrevet.

Eksklusjonskriterier

Samtidig administrering av opiat øker risikoen for indusert abstinens. Kontraindisert i opiater med forsinket frigjøring, eller ved høye doser. Bytt til alternativ smertekontroll og / eller sørg for 4-6 timers gap mellom opiat og LDN. Forsiktighet ved bruk sammen med kortvirkende opiater, alkohol og Tramadol. 

Spesielle hensyn

a. Pasienter med Hashimotos thyroiditis kan kreve nærmere titrering og testing av T3 / T4-nivåer hver 4-8 uke under igangsettingsfasen.. 

b. CFS / ME-pasienter opplever ofte influensalignende symptomer og kan trenge langsommere titrering. Ved forverring av symptomer, reduser dosen til pasienten er i stand til å tåle dosen, deretter gjenoppta langsom titrering. MS-pasienter opplever ofte forverring av MS-symptomer de første 8 ukene. Dette er normalt og er ofte et tegn på god langsiktig respons.

c. I forhold til LYME-pasienter på flere antibiotika og DMARD-midler bør det søkes nøye råd og samarbeid med erfarne leverandører og farmasøyter før de starter LDN.

Les mer her; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6313374/

Hvilke sykdommer/tilstander behandles med LDN?

Tilstander som LDN kan være til hjelp med er listet opp under kategoriene som er listet nedenfor. Denne listen er ikke nødvendigvis uttømmende,  www.ldnresearchtrust.org/conditions oppdateres kontinuerlig.

Dermatologiske sykdommerAlopecia areata, Alopecia universalis, Amyopatisk dermatomyositt, Anti-synthetase syndrom, Atopisk allergi, Atopisk dermatitt, Autoimmun progesteron dermatitt, Autoimmun trombocytopenisk purpura, Autoimmun urticaria, Becets syndrom, Blau syndrom, Bullous pemfigoid, Cicatricial pemfigoid, Kutan leukocytoclastisk angitt, Darier sykdom, Dego’s sykdom (trombotisk vaskulopati), Dercum’s sykdom, Dermatitis herpetiformis, Dermatomyositt, Diffus kutan systemisk sklerose, Discoid lupus erythematosus, Eksem, Epidermolysis bullosa acquisita, Erythema nodosum, Erythrodermic Psoriasis, Essensiell blandet kryoglobulinemi, Hailey, Henoch-Schonlein purpura, Herpes gestationis, Kawasaki’s sykdom, Lichen planus, Lichen sclerosus, Lineær IgA sykdom, Majeed syndrom, Mikroskopisk polyangitt, Morphea Mucha-Habermann sykdom, Parry Romberg syndrom, Pemphigus Pemphigus vulgaris, POEMS syndrom, Psoriasis, Pyoderma gangrenosum, Schnitzler syndrom
Endokrine sykdommerAddisons sykdom, Autoimmun polyendokrin syndrom, Cushings syndrom, Diabetes mellitus type 1 & 2, Graves’ sykdom, Hashimoto’s, Hypoglykemi, Hypopituitær eller sekundær binyresvikt, Hypotalamisk dysfunksjon, Hypotyreose, Ord’s thyroiditis, POEMS syndrom, Schmidt syndrom, Tyreoiditt
Gastrointestinale sykdommerAutoimmun hepatitt, Autoimmun enteropati, Autoimmun pankreatitt, Cøliaki, Churg-Strauss syndrom, Crohns, Eosinofil gastroenteritt, Gastritt, Gastrointestinal pemfigoid, Inflammatorisk tarmsykdom (IBS), Lupoid hepatitt, Ikke-alkoholisk steatohepatitt (NASH), Mesenterisk pannikulitt, POEMS syndrom, Polyarteritis nodosa, Primær gallesirrhose, Primær skleroserende kolangitt, Pyoderma gangrenosum, SIBO, Schnitzler syndrom, Ulcerøs kolitt.
Hematologiske sykdommer/ BeinmargssykdommerAgammaglobulinemia, Antifosfolipidsyndrom, Autoimmun aplastisk anemi, Autoimmun hemolytisk anemi, Autoimmun lymfoproliferativt syndrom, Castleman’s sykdom – lymfeknute hyperplasi, Kald agglutininsykdom (CAD), Evan’s syndrom, Majeed syndrom, Paroxysmal nocturnal hemoglobinuria (PNH), Pernisiøs anemi, Pure red cell aplasia, Pyoderma gangrenosum
HjertesykdommerAutoimmun kardiomyopati, Dresslers syndrom, Kawasakis sykdom, Polyarteritis nodosa, Pyoderma gangrenosum, Subakutt bakteriell endokarditt (SBE)
Immunologiske sykdommerVanlig variabel immunsvikt, Epstein Barr Virus, MCAS (mastcelleaktiveringssyndrom), Pernisiøs anemi, Vitiligo
KreftAdenoid cystisk karsinom, Blærekreft, Brystkreft, Karsinoid Tykk- og endetarmskreft, Kolangiokarsinom, Tykktarmskreft, Spiserørskreft, Glioblastom, Gliom, Hepatoblastoma, Leverkreft, Lungekreft(NSCLC), Lymfocytisk leukemi (kronisk), Lymfom (Hodgkins og Non-Hodgkins), Ondartet melanom, Multippelt myelom, Neuroblastom, Eggstokkreft, Bukspyttkjertelkreft, Parotis karsinom, Prostatakreft (ubehandlet), Nyrecellekarsinom, Strupekreft, Livmorkreft
Kronisk smerteKompleks regionalt smertesyndrom / RSD, Diabetisk nevropati
KvinnesykdommerEndometriose, Infertilitet, PMS (premenstruelt syndrom), Polycystisk ovariesyndrom (PCOS), Tilbakevendende vaginitt, Redusert ovarial reserve (Lav AMH), Vulvodynia, Smertefulle perioder (dysmenoré)
LeversykdommerHepatitt C
LungesykdommerAnti-synthetase syndrom, Astma Churg-Strauss syndrom, Emfysem, Fibrosing alveolitis, Goodpasture’s syndrom, Idiopatisk lungefibrose, POEMS syndrom, Sarkoidose
Nevrologiske sykdommerAkutt spredt encefalomyelitt, Akutt hemorragisk leukoencefalitt, Amyotrofisk lateral sklerose, Anti-mag IgM perifer nevropati, Autoimmun perifer nevropati, Bickerstaff’s encefalitt, Charcot Marie Tooth syndrom, Kronisk inflammatorisk demyeliniserende polyneuropati, Kraniell arteritt, Guillain-Barré syndrom, Hashimoto’s encefalitt, Idiopatisk inflammatoriske demyeliniserende sykdommer, Inflammatorisk demyeliniserende polyneuropati, Lambert-Eaton myasthenic syndrom, Miller-Fisher syndrom, Multippel sklerose(MS), Myalgisk encefalomyelitt, Myasthenia gravis, Neuromyelitis optica, Nevromyotoni, Opsoclonus myoclonus syndrom, PANDAS (Pediatriske autoimmune nevropsykiatriske lidelser assosiert med Streptococcal infeksjoner), Paraneoplastisk cerebellær degenerasjon, Parkinson’s sykdom, Parry Romberg syndrom, Parsonage-Turner syndrom, Perivenous encefalomyelitt, POEMS syndrom, Polyarteritis nodosa, Progressiv inflammatorisk nevropati, Rasmussen’s encefalitt, Restless leg syndrom, Stiff person syndrom, Susac’s syndrom, Sydenham chorea, Tolosa-Hunt syndrom, Tverrgående myelitt
Nyre- og urologiske sykdommerAnti-GBM / TBM nefritis, Autoimmun renal nevropati, Berger’s sykdom – IgA nefropati, Glomerulonefritt, Goodpasture’s syndrom, IgA nefropati, Interstitiell blærekatarr, Mikroskopisk polyangitt, Paroksysmal nattlig hemoglobinuri (PNH), POEMS syndrom
Okulære sykdommerAutoimmun uveitt, Balosykdom / Balo konsentrisk sklerose, Blau syndrom, Cogan syndrom, Kawasaki’s, Miller-Fisher syndrom, Neuromyelitis optica, Okulær cikatricial pemfigoid, Opsoclonus myoclonus syndrom, Parry Romberg syndrom, Pars planitt, POEMS syndrom, Skleritt, Susac’s syndrom, Sweet’s syndrom, Sympatisk oftalmia, Tolosa-Hunt syndrom, Vasculitis vitiligo
Pediatriske lidelserAddison’s, Autisme, Cøliaki, Crohn’s, Juvenil dermatomyositis, Juvenil idiopatisk revmatoid artritt, Lupus, Multippel sklerose (MS), PANDAS (Pediatrisk autoimmun nevropsykiatrisk sykdom assosiert med Strep-infeksjon), Sklerodermi, Diabetes Mellitus Type 1, Ulcerøs kolitt
Psykologiske lidelserAngst, Depersonalisering / Derealiseringsforstyrrelse (men ikke DID), Generell angstlidelse (GAD), Obsessive Compulsive Disorder (OCD), Panikklidelse, Fødselsdepresjon, Premenstruell dysforisk lidelse, Sosial angst/Fobi, Trichotillomania, Depresjon, Dissosiativ lidelse, Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
Revmatologiske og autoimmune lidelserBekhterevs sykdom, Anti-synthetase syndrom, Kronisk utmattelsessyndrom (CFS), Kronisk tilbakevendende multifokal osteomyelitt, Komplement mangel på komponent 2 – økt risiko for lupus, CREST-syndrom, Ehlers-Danlos syndrom, Entesitt-relatert leddgikt, Eosinofil fascitt, Fibrodysplasia ossificans progressive, Fibromyalgi, Inklusjonslegememyositt (IBM), Juvenil idiopatisk leddgikt, Juvenil revmatoid artritt (Still’s), Lupus erythematosus, Majeed syndrom, Blandet bindevevssykdom, Morphea Myositis, Palindromisk revmatisme, Polymyalgia reumatica, Polymyositt, Psoriasisartritt, Raynaud fenomen, Reiter’s syndrom, Tilbakefallende polychondritis, Retroperitoneal fibrose, Leddgikt, Revmatisk feber, Sarkoidose, Schnitzler syndrom, Sklerodermi, Seropositiv leddgikt, Sjögren’s syndrom, Spondylitt, Spondyloartropati, Udifferensiert bindevevssykdom, Udifferensiert spondyloartropati
Smittsomme sykdommerKomplement mangel på komponent 2 – økt risiko for infeksjoner, HIV, Hypogammaglobulinemia, Lyme, PANDAS (Pediatriske autoimmune nevropsykiatriske lidelser assosiert med Streptococcal infeksjoner), Sydenham chorea
SøvnforstyrrelserSøvnproblemer
VaskulittBlau syndrom, Churg-Strauss syndrom, Essensiell blandet kryoglobulinemi, Kawasaki’s, Leukocytoclastic vasculitis, Polyarteritis nodosa, Takayasu’s artritt, Temporal artritt (også kjent som «gigantisk celleartritt»)
Øre, nese, bihule, halsAutoimmun indre øre sykdom, Churg-Strauss syndrom, Cogan syndrom, Ménière’s sykdom, Susac’s syndrom
Bruk av LDN for behandling av dyrPOTS (posturalt takykardi), Traumatisk hjerneskade (TBI)
Mer informasjon?

www.ldnresearchtrust.org/conditions ligger det intervjuer, presentasjoner og forskningsmateriale som dekker en rekke av tilstandene på listen. 


Artikkelen er basert på informasjon fra LDN Research Trust’ brosjyre «Doseringsinformasjon til helsepersonell», utarbeidet av Dr. Sarah Zielsdorf og hennes team ved “Motivated Medicine”, oversatt og tilrettelagt til norsk av Terje Storm Unhjem.


©2019-2020 LDN Research Trust/Terje Storm Unhjem

3 thoughts on “Doseringsinformasjon LDN

  1. Skal starte med ldn nå, og veldig glad jeg fant denne siden. Når på døgnet skal dosen tas?

    1. Hei Annina! Veldig hyggelig at du fant nyttig informasjon! Vedrørende når man tar dosen er forskjellig. Men gjerne et par timer før leggetid, da de fleste blir døsig etter å ha inntatt LDN.

      MEN, det er også en del som får et energiboost av den! Og da er det kanskje ikke så gunstig å ta den før leggetid, men tvert om på morgenen.

      Noen tar begge deler, 3 mg både morgen og kveld (såkalt «alternativt doseregime»). Du må egentlig bare prøve deg frem og se hvordan kroppen din reagerer.

      Husk at ved oppstart kan kroppen komme i ulage, og man kan oppleve det mange tror er bivirkninger, men som tvert om er tegn på at medisinen begynner å virke. Disse vil gi seg etter en tid (oftest i løpet av et par uker, men det kan drøye i både 2 og 3 måneder dessverre).

      En annen ting som dessverre også ofte mistolkes som bivirkninger er interaksjon med andre medisiner. Husk alltid å ta LDN og eventuelle opiater (A og B preparater, inkl Paralgin Forte) med 4-6 timers mellomrom.

      Siden man kan oppleve ubehag i starten, anbefaler jeg alltid å starte lavt, og øke dosen over tid. Jeg anbefaler alltid å starte med 1/4 tablett (0,75 mg) i 1-2 uker, og deretter øke med 1/4 tablett ukentlig eller hver 14. dag.

      Håper dette var nyttig og hva du ønsket informasjon om. Spør gjerne igjen om du har mer du trenger informasjon om!

Comments are closed.